Sykkelen

Endelig vår

Ingenting gjør gir meg en deiligere vårfølelse enn å ta ut sykkelen. Hver vår, i det jeg tar sykkelen opp fra kjellerboden, blir jeg satt tilbake til barndommen og jeg koser meg som en unge. Jeg kjenner de gamle luktene av mugg og støv i kjelleren, herlig. Jeg husker hvordan det var å ta ut sykkelen og sykle på våt asfalt full av strøgrus og vannpytter og små, råtne snøflekker. Jeg humrer over hvordan vi gutta mekka på syklene våre og bytta ut styret med et vi hadde funnet på den lokale søppedynga. Vi bodde tidvis på denne søppeldynga og fant skrot vi brukte til alt mulig. Vi satt sammen våre egne sykler av kasserte vrak vi fant der oppe, mellom stanken og rottene. De bortskjemte ungene i gata hadde Apache med girspak på ramma, eller Tomahawk. Vi snørrungene hadde våre egne, personlige vidundere som var satt sammen av forkastede vrak fra en søppeldynge! Ja, våren er en vakker tid.

Alt dette går jeg gjennom hver vår og jeg koser meg like mye hver gang, men jeg har fått meg en litt bedre sykkel med årene, det skal sies. Jeg har på ingen måte noe vidunder, jeg har faktisk en 20 år gammel Merida som faren min ga meg til 18-års dagen min og jeg har ingen planer om å bytte den ut. Jeg har regnet ut at jeg i løpet av et år sykler ca. 2000 km, jeg har med andre ord tilbakelagt ca. 40 000 km på denne sykkelen, det er nesten fire ganger rundt jorden og jeg regner med at jeg skal klare fire runder til før jeg legger inne årene.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*